Er pergola søknadspliktig?

Slik gjelder reglene for pergola med og uten tak, inntil husvegg og nær nabogrensen.

Oppdatert 2026-10-27. Basert på byggesaksforskriften (SAK10), departementets tolkning og veiledning fra Oslo kommune og Bærum kommune. Informasjonen er generell veiledning. Kontakt kommunen for en konkret vurdering av eiendommen din.

En pergola gir skygge, ly for regn og et ekstra rom ute, og det beste er at du ofte slipper å søke. For de fleste går det an å komme i gang uten en lang prosess. Men er situasjonen din litt spesiell, for eksempel en stor pergola, kort avstand til nabogrensen eller en pergola med vegger, finner du reglene og detaljene her, steg for steg.

Innhold

• Overblikk
• Fem ting som avgjør det
• PERGOLUX-pergolaene i forhold til grensene
• Frittliggende pergola: med eller uten tak
• Pergola inntil husvegg
• Pergola med vegger og utestue
• Nabogrense, vei og jernbane
• Pergola på takterrasse
• BYA og reguleringsplan
• Hva er et tiltak?
• Meld fra til kommunen
• Bygger du uten å søke
• Slik sjekker du
• Slik søker du
• Ofte stilte spørsmål

Er pergola søknadspliktig? Overblikk

Tabellen gir en generell oversikt. Gjeldende reguleringsplan, lokale bestemmelser og forholdene på eiendommen din kan påvirke om pergolaen er søknadspliktig. Selv om et tiltak er unntatt fra søknadsplikt, må alle relevante krav i plan- og bygningslovgivningen og annet regelverk følges.

Fem ting som avgjør om du må søke

• Hvor stor og høy er pergolaen? Både bebygd areal (BYA), bruksareal (BRA) og høyde kan ha betydning. Hvilke grenser som gjelder, avhenger av typen konstruksjon.
• Står den fritt eller inntil huset? Vilkårene for unntak fra søknadsplikt er forskjellige for frittliggende bygninger og tilbygg. For frittliggende bygninger er grensen normalt 50 m² for både BRA og BYA, mens den for tilbygg er 15 m² for både BRA og BYA.
• Hvor nær nabogrensen, veien og jernbanen står den? Avstandskrav og eventuelle begrensninger avhenger blant annet av gjeldende planer og reglene som gjelder for eiendommen.
• Hva sier reguleringsplanen din? Den kan begrense bebygd areal, høyde og plassering, og stille strengere krav enn de generelle reglene.
• Hvordan skal pergolaen brukes, og hvor skal den stå? Bruken og plasseringen har betydning for vurderingen. En frittliggende bygning som skal være unntatt fra søknadsplikt, kan ikke brukes til beboelse. En pergola på en takterrasse eller oppå en annen konstruksjon regnes normalt som et påbygg og er søknadspliktig.

Har du oversikt over disse fem punktene, vet du som regel hva du bør avklare med kommunen.

PERGOLUX-pergolaene i forhold til grensene

PERGOLUX-pergolaene finnes i sju størrelser, fra 3 × 3 til 4 × 6 meter. Alle størrelsene ligger under arealgrensen på 50 m² for frittliggende bygninger. Høyden, cirka 2,5–2,7 meter, ligger også under grensene på 3,0 m gesimshøyde og 4,0 m mønehøyde. For pergolaer inntil huset er arealgrensen normalt 15 m²: 3 × 3 og 3 × 4 meter ligger under grensen, 3 × 5 meter ligger nær grensen, og de større størrelsene ligger over.

Arealene er omtrentlige og beregnet ut fra de ytre målene utenfor stolpene. Høyden kan bli større dersom pergolaen står på en høy platting. Oslo kommune regner en tradisjonell pergola som frittliggende når den står minst 1 m fra andre bygninger på eiendommen. Da gjelder arealgrensen på 50 m², forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt. Sjekk alltid hvilke regler som gjelder i din kommune. Alle mål er tilgjengelige på produktsiden for pergolaen du er interessert i.

Frittliggende pergola: med eller uten tak

Om pergolaen har tak eller ikke, har betydning for hvilke regler som gjelder. I begge tilfeller kan den være unntatt fra søknadsplikt, men det avhenger av utformingen og om vilkårene er oppfylt. Slik fungerer reglene.

Åpen pergola uten tak

En pergola er tradisjonelt et byggverk av stolper og bjelker med åpne mellomrom, ofte utformet slik at den kan overgroes av slyngplanter. En slik åpen pergola uten tak regnes normalt ikke som en bygning, og departementet har uttalt at den heller ikke skal medregnes i bebygd areal (BYA). Du må likevel følge bestemmelsene i reguleringsplanen og gjeldende krav til avstand fra vei og jernbane.

At pergolaen er unntatt fra søknadsplikt, betyr ikke at den er unntatt fra øvrige regler.

Pergola med tak

Moderne pergolaer bygges ofte med tak. Oslo kommune opplyser at faste tak, skyvbare lameller og takduk regnes som tette tak. Slike konstruksjoner anses i utgangspunktet ikke som tradisjonelle pergolaer, men følger reglene for mindre frittliggende bygninger eller tilbygg, avhengig av om de står fritt på terrenget eller er plassert inntil en eksisterende bygning. Etter SAK10 § 4-1 kan en frittliggende bygning være unntatt fra søknadsplikt når den oppfyller alle relevante vilkår, blant annet at den:

• står på en eiendom som allerede er bebygd
• ikke skal brukes til beboelse
• har både bruksareal (BRA) og bebygd areal (BYA) på høyst 50 m²
• har mønehøyde på høyst 4,0 m og gesimshøyde på høyst 3,0 m, målt i forhold til gjennomsnittsnivået på ferdig planert terreng rundt bygningen
• står minst 1 m fra nabogrensen og andre bygninger på eiendommen
• ikke står over vann- og avløpsledninger i grunnen

Tiltaket må også være i samsvar med gjeldende reguleringsplan, annet relevant regelverk og øvrige vilkår for unntak fra søknadsplikt.

Spiller det noen rolle om taket kan åpnes?

Etter departementets tolkning har det ingen betydning for beregningen av bebygd areal (BYA) om taket kan åpnes delvis eller helt. Departementet har også uttalt at det er bruken av byggverket og om det er permanent eller midlertidig, som er avgjørende for vurderingen av søknadsplikt – ikke materialvalget eller om taket kan åpnes. Oslo kommune regner skyvbare lameller som tett tak. Vi legger derfor til grunn at en pergola med lamelltak vurderes etter reglene for konstruksjoner med tak. Det betyr ikke automatisk at den er søknadspliktig eller unntatt fra søknadsplikt. Den kan være unntatt dersom alle relevante vilkår er oppfylt. Kommunen avgjør den konkrete saken, og reguleringsplanen og andre lokale bestemmelser må følges.

Pergola inntil husvegg: er den søknadspliktig?

Oslo kommune regner en pergola som står inntil en annen bygning, eller nærmere enn 1 m fra den, som en pergola inntil bygning. For pergolaer med tak gjelder da reglene for tilbygg. For at et slikt tiltak skal være unntatt fra søknadsplikt, må blant annet følgende vilkår være oppfylt:

• både bruksareal (BRA) og bebygd areal (BYA) er på høyst 15 m²
• minst 4 m til nabogrensen, i tråd med Oslo kommunes veiledning
• tilbygget er understøttet, har eget bæresystem og er plassert på terreng eller platting

Er pergolaen større enn 15 m², er den normalt søknadspliktig. I Oslo kan du som tiltakshaver søke selv for en pergola inntil en annen bygning som ikke er over 50 m². Dette er en grense for å kunne søke selv, ikke en grense for å bygge uten søknad.

Vil du ha en pergola større enn 15 m² uten å søke, kan den i noen tilfeller plasseres frittstående, minst 1 m fra andre bygninger på eiendommen. Da kan grensen på 50 m² gjelde, forutsatt at alle vilkårene for unntak fra søknadsplikt er oppfylt. Sjekk alltid hvilke regler som gjelder i din kommune. Les også hvordan du bygger pergola selv.

Pergola med vegger, glassvegger og utestue

En frittliggende bygning som skal være unntatt fra søknadsplikt, kan ikke brukes til beboelse. Lysthus, hobbyrom og lignende kan likevel være tillatt dersom øvrige vilkår er oppfylt. En pergola med uisolerte glassvegger eller screens er normalt ikke et rom for beboelse. En isolert, oppvarmet og helt lukket utestue kan derimot bli vurdert som et rom for beboelse eller en annen type bygning, og kan være søknadspliktig. Er du i tvil, bør du spørre kommunen. Les mer om pergola med vegger og om forskjellen på vinterhage og utestue.

Nabogrense, vei og jernbane

• Nabogrense: En frittliggende bygning som skal være unntatt fra søknadsplikt, må normalt stå minst 1 m fra nabogrensen. For pergolaer inntil andre bygninger angir Oslo kommune en minsteavstand på 4 m til nabogrensen.
• Vei: Pergolaen må plasseres med tilstrekkelig avstand fra offentlig vei i samsvar med gjeldende regler og eventuelle frisiktsoner. I Oslo kan du i enkelte tilfeller søke om dispensasjon fra avstandskravet til vei utenom byggesak dersom tiltaket ellers er unntatt fra søknadsplikt.
• Jernbane: Oslo kommune opplyser at pergolaen må stå mer enn 30 m fra midtlinjen til nærmeste jernbane-, trikke- eller t-banespor. Står den nærmere, må du avklare behovet for dispensasjon med Bane NOR eller Sporveien.
• Rør og ledninger: En frittliggende bygning som skal være unntatt fra søknadsplikt, må ikke plasseres over ledninger i grunnen.

Pergola på takterrasse

En pergola som plasseres på en takterrasse eller oppå en annen konstruksjon, regnes som et påbygg og er søknadspliktig. Dette gjelder både tradisjonelle pergolaer og pergolaer med tett tak. Enkelte reguleringsplaner begrenser også hvor høyt det er tillatt å bygge. Både Oslo kommune og Bærum kommune omtaler dette i sin veiledning.

Bebygd areal (BYA) og reguleringsplan

Selv om en pergola er unntatt fra søknadsplikt, må den være i samsvar med reguleringsplanen. En pergola med tak regnes med i bebygd areal (BYA), mens en åpen pergola uten tak normalt ikke gjør det. Reguleringsplanen kan sette en øvre grense for hvor mye du kan bygge på tomten. Hvis pergolaen er i strid med planen, kan det være nødvendig å søke om dispensasjon. Sjekk reguleringsplanen for eiendommen din hos kommunen, og ta med eksisterende bygninger på tomten når du beregner BYA.

Hva er et tiltak, og hva med midlertidige pergolaer?

Å sette opp en pergola regnes som et tiltak etter plan- og bygningsloven. Utgangspunktet er at oppføring av bygninger og konstruksjoner er søknadspliktig, med mindre tiltaket omfattes av et unntak i loven eller byggesaksforskriften (SAK10). Unntakene som gjelder for frittliggende bygninger og tilbygg, er beskrevet ovenfor. Midlertidige tiltak som skal stå i høyst 2 måneder, er unntatt fra søknadsplikt, men må fortsatt oppfylle relevante krav i plan- og bygningslovgivningen. En pergola som er ment å stå oppe hele året, vil normalt regnes som permanent.

Meld fra til kommunen

Når en frittliggende bygning eller et tilbygg som er unntatt fra søknadsplikt, er ferdig, skal du melde fra til kommunen om tiltaket og plasseringen. Mange kommuner har et eget skjema for dette, for eksempel Bærum kommune.

Hva skjer hvis du bygger uten å søke?

Hvis tiltaket var søknadspliktig, kan kommunen gi pålegg om retting eller stans, ilegge tvangsmulkt og i noen tilfeller overtredelsesgebyr, jf. plan- og bygningsloven kapittel 32. Du kan søke om tillatelse i ettertid, men det er ikke garantert at søknaden blir godkjent. Oslo kommune tar for eksempel et tilleggsgebyr på 50 prosent ved søknad om godkjenning i ettertid. Det er derfor lurt å kontakte kommunen før du bygger.

Slik sjekker du hva som gjelder for deg

1. Mål. Hvor stort areal dekker pergolaen, hvor høy er den, og hvor langt er det til nabogrensen, huset, veien og jernbanen?
2. Sjekk reguleringsplanen. Se hva planen sier om bebygd areal, høyde og byggegrenser. Du finner den i kommunens kartløsning.
3. Spør kommunen. Ring eller skriv til byggesaksavdelingen. Du kan kopiere spørsmålet nedenfor.
4. Meld fra når pergolaen er ferdig, dersom den er unntatt fra søknadsplikt og meldeplikten gjelder for tiltaket.

Slik søker du hvis pergolaen er søknadspliktig

I noen tilfeller kan du søke selv som tiltakshaver, i samsvar med plan- og bygningsloven § 20-4 og SAK10 § 3-1. Oslo kommune opplyser for eksempel at du kan søke selv for en frittliggende pergola på høyst 70 m² og for en pergola inntil en annen bygning på høyst 50 m², dersom vilkårene for å stå ansvarlig for søknaden selv er oppfylt. Disse arealgrensene gjelder muligheten til å søke selv, ikke om pergolaen er unntatt fra søknadsplikt. I andre tilfeller må du bruke en ansvarlig søker. Søknaden kan leveres digitalt, og kommunens nettside viser hvordan.

Ofte stilte spørsmål om pergola og søknadsplikt

Er pergola søknadspliktig?

Ikke alltid. En tradisjonell, åpen pergola uten tak regnes normalt ikke som en bygning. En pergola med tak kan være unntatt fra søknadsplikt som frittliggende bygning (høyst 50 m²) eller som tilbygg (høyst 15 m²), dersom alle relevante vilkår er oppfylt. Kommunen avgjør den konkrete saken.

Må man søke om pergola med tak?

Ikke nødvendigvis. En frittliggende pergola med tak kan være unntatt fra søknadsplikt dersom både bruksareal (BRA) og bebygd areal (BYA) er på høyst 50 m², mønehøyden er maksimalt 4,0 m og gesimshøyden maksimalt 3,0 m, og øvrige vilkår om blant annet plassering og bruk er oppfylt. En pergola med tak regnes med i BYA. Les mer om pergola med tak.

Må jeg søke om pergola med lamelltak som kan åpnes og lukkes?

Ikke nødvendigvis. Etter departementets tolkning har det ingen betydning for beregningen av BYA om taket kan åpnes helt eller delvis. Oslo kommune regner skyvbare lameller som tett tak. En pergola med lamelltak kan være unntatt fra søknadsplikt dersom alle vilkårene i SAK10 § 4-1 er oppfylt. Spør kommunen hvis du er i tvil.

Hvor stor pergola kan jeg sette opp uten å søke?

En frittliggende bygning kan være på høyst 50 m², mens et tilbygg kan være på høyst 15 m², målt etter både BRA og BYA. Andre vilkår om blant annet høyde, plassering og bruk må også være oppfylt.

Er pergola inntil husvegg søknadspliktig?

Det avhenger blant annet av størrelsen og plasseringen. Et tilbygg kan være unntatt fra søknadsplikt dersom både BRA og BYA er på høyst 15 m², tilbygget er understøttet og har eget bæresystem, og øvrige vilkår er oppfylt. Oslo kommune angir også en minsteavstand på 4 m til nabogrensen for denne typen pergola. En større pergola er normalt søknadspliktig. I noen tilfeller kan en pergola plasseres frittstående, minst 1 m fra andre bygninger på eiendommen, dersom vilkårene for unntak for frittliggende bygninger er oppfylt.

Hvor nær nabogrensen kan jeg sette opp pergola?

En frittliggende bygning som oppfyller vilkårene for å være unntatt fra søknadsplikt, må normalt stå minst 1 m fra nabogrensen og andre bygninger på eiendommen. For pergolaer inntil andre bygninger angir Oslo kommune en minsteavstand på 4 m til nabogrensen. Lokale planer og regler om avstand til vei og jernbane må også følges.

Gjelder det samme på takterrasse?

Nei. En pergola på en takterrasse eller oppå en annen konstruksjon regnes som et påbygg og er søknadspliktig.

Er en utestue med glassvegger søknadspliktig?

Det avhenger av utformingen og bruken. En pergola med uisolerte glassvegger er ikke automatisk et rom for beboelse, men må vurderes konkret. En isolert, oppvarmet og lukket utestue kan være søknadspliktig. Spør kommunen hvis du er usikker.

Regnes pergola med i bebygd areal (BYA)?

En pergola med tett tak regnes normalt med i BYA, også når taket har skyvbare lameller. En tradisjonell, åpen pergola uten tak regnes normalt ikke med. Reguleringsplanen kan sette en øvre grense for bebygd areal på eiendommen.

Må jeg melde fra til kommunen?

Ja, dersom du har oppført en frittliggende bygning eller et tilbygg som er unntatt fra søknadsplikt og omfattes av meldeplikten. Du skal da melde fra til kommunen om tiltaket og plasseringen når det er ferdig.

Hva skjer hvis jeg bygger uten å søke?

Hvis tiltaket var søknadspliktig, kan kommunen gi pålegg om retting eller stans, ilegge tvangsmulkt og i noen tilfeller overtredelsesgebyr. Du kan søke om tillatelse i ettertid, men det er ikke garantert at søknaden blir godkjent, og det kan påløpe ekstra gebyrer.

Finn riktig pergola

Vil du se hvilke mål og modeller som finnes? Se våre pergolaer og pergola med tak. Vurderer du vegger eller glassvegger? Les mer om pergola med vegger. Vil du montere pergolaen selv? Se hvordan du bygger pergola selv. 

Har du spørsmål før du kjøper en pergola? Få ekspertråd til prosjektet ditt.

Book et møte med en av våre eksperter, så hjelper vi deg med å finne den riktige løsningen.

Book møte

Kilder

• Kommunal- og distriktsdepartementet (2018): Søknadsplikt og pergola, hagestue og BYA
• Kommunal- og distriktsdepartementet (2019): § 5-2, pergola og BYA
• Oslo kommune: Byggesøknad for pergola
• Bærum kommune: Pergola
• Bærum kommune: Dette krever ikke søknad
• Oslo kommune: Søknad om et ulovlig tiltak i ettertid
  

Dette er generell informasjon fra PERGOLUX og utgjør ikke juridisk rådgivning eller en vurdering av din konkrete sak. PERGOLUX er ikke bygningsmyndighet. Reglene kan variere mellom kommuner og kan endres. Kontakt alltid kommunen din hvis du er i tvil.